Riktig bruk av smertestillende for deg som er voksen

Økende forbruk

Bruk av reseptfrie smertestillende legemidler har økt jevnt og trutt i alle aldersgrupper de siste årene², men det er økende forbruk blant barn og unge som bekymrer mest. En studie fra 2023 viste at 25 % av barn mellom 10 og 12 år i Oslo brukte smertestillende legemidler i løpet av en uke³. Hva årsaken til det høye forbruket blant barn og unge er, vet vi ikke sikkert. Forsker Siv Skarstein ved OsloMet peker på følgende som en mulig forklaring: Den høye bruken av smertestillende kan skyldes stress forårsaket av at ungdommen stadig føler de må prestere bedre enn de gjør, enten på idrettsarenaer, på skolen eller i andre sosiale sammenhenger⁴.
Reseptfrie smertestillende er ment for konkrete smerter og kortvarig bruk. Feilbruk og overforbruk kan gi alvorlig bivirkninger som leverskader og kronisk hodepine.

Hvis du er foresatt snakk med ungdommen din om smertestillende

Barn og unge tyr i økende grad til smertestillende for å takle hverdagen, og det gir grunn til bekymring⁴. Det beste du kan gjøre er å snakke med ungdommen om fornuftig bruk av smertestillende. Det kan være en tøff samtale å ta hvis du ser at barnet ditt sliter. Husk at du kan henvende deg til helsesykepleieren eller fastlegen for å få råd og støtte.

Forskjellige typer smerte⁵

Smerte deles inn i ulike grupper som sier noe om hvilke mekanismer i kroppen som har utløst smerten.

De viktigste gruppene er:

Nociceptive smerter: Hvis du for eksempel slår deg, får et kutt i huden eller brenner deg, aktiveres nervefibre rundt vevet som er skadet. Nervefibrene (nociceptorer) leder smertesignaler til hjernen. Hjernen får beskjed om at du er skadet og hvor skaden sitter – og du kjenner smerte.

Nevropatisk smerte: Denne typen smerte kan oppstå hvis nerver blir skadet, eller etter en hjerneskade.

Idiopatiske smerter: Smerter vi ikke kjenner årsaken til, kaller vi idiopatiske smerter. Eksempler er rygg- nakke- skuldersmerter, hode- og muskelsmerter.

Psykogene smerter: Hvis du sliter med ting psykisk, kan det gi symptomer som smerter og mageproblemer. Smertene kommer ofte fra de samme områdene som idiopatiske smerter (hode, nakke, skulder, muskler og rygg).

I tillegg skiller vi mellom kortvarig og langvarig smerte:

1. Hvis du skader deg – tråkker over på trening for eksempel – får du en skade som gir akutt smerte. Akutt smerte kan vare noen sekunder, noen timer eller noen dager/uker. Hvis du fremdeles har vondt etter at det har gått 3 måneder, kalles det kronisk smerte⁵.
2. Kronisk smerte er altså en smertetilstand som har vart mer enn 3 måneder⁵. I denne sammenhengen betyr ikke ordet kronisk at du aldri blir kvitt smerten, bare at den har vart lenge. Vi kunne like gjerne kalt det langvarig smerte.

Forskjellig behandling

Hvorfor er det viktig å skille smertetypene fra hverandre? Det enkle svaret er at de forskjellige typene ofte krever forskjellig behandling. Det finnes ikke «en pille som hjelper mot alt».
Alle reseptfrie smertestillende er ment til behandling av milde til moderate smerter over en kort periode.

Hvordan bruke reseptfrie smertestillende riktig?

Ulike smerter krever ulike løsninger
Smerter som du vet hva kommer av og til som du vet vil gå over etter relativt kort tid, kan du behandle med reseptfrie smertestillende som Paracet (paracetamol) eller Ibux (ibuprofen).
Typiske eksempler er hodepine, menstruasjonssmerter, tannpine, samt muskel og leddsmerter.
For alle reseptfrie smertestillende gjelder en grunnregel: De bør brukes i lavest mulig dose og over så kort tid som mulig.

Som vi har vært inne på, er det en rekke smertetilstander hvor reseptfrie smertestillende ikke er riktig behandling. Det gjelder for eksempel hvis smertene dine stadig kommer tilbake og egentlig har en psykisk årsak som stress, muskelspenninger, angst eller depresjon. Disse tilstandene kan gi fysiske smerter som hodepine, muskelsmerter, ledd- skulder– nakkesmerter. For å få bukt med denne typen smerte, kreves andre løsninger. Smertestillende vil bare fjerne symptomene en kort stund, men gjør ingenting med årsaken til at du får vondt⁵.

Når bør du søke lege?

Hvis ikke smerten har blitt bedre, eller har blitt verre, etter 5 dager bør du snakke med legen din. Det samme gjelder om du er usikker på hvorfor du har vondt, og smertene har vart en stund.
Har du tatt smertestillende fordi du har feber, bør du oppsøke lege hvis feberen blir høyere, eller ikke går nedover, etter 3 dager.

Hva skal du velge?

Paracet
HelseNorge anbefaler smertestillende som inneholder paracetamol (f.eks. Paracet) som førstevalg ved moderat smerte eller feber. Hvis du bruker Paracet i riktig dose og på riktig måte, gir det få bivirkninger og har god smertelindrende og febernedsettende effekt¹.

Paracet^® (paracetamol). Reseptfritt legemiddel. Til korttidsbehandling av milde til moderate smerter som hodepine, tannpine, menstruasjonssmerter, muskel og leddsmerter. Febernedsettende f.eks ved forkjølelse og influensa. Ved høy feber må lege kontaktes. Det er ulike legemiddelformer og styrker tilgjengelig for Paracet, tilpasset ulike behov og aldersgrupper. Denne informasjonen står på de enkelte pakningene. Angitt dosering må ikke overskrides uten etter avtale med lege. Høye doser eller langvarig bruk kan gi alvorlig leverskade. Bruk ikke flere typer smertestillende legemidler samtidig uten etter avtale med lege. Kontakt lege etter 3 dager med feber og 5 dager med smerter hvis plagene blir verre eller ikke blir bedre. Les pakningsvedlegget nøye før bruk.

Du kan lese mer om Paracet her: paracet.no/om-paracet/

Ibux
Ibux er et annet smertestillende legemiddel som selges uten resept. Ibux inneholder ibuprofen og tilhører en gruppe legemidler vi kaller NSAIDs. Ibux har også god smertelindrende og febernedsettende effekt, og virker i tillegg betennelsesdempende¹.

Ibux finnes i både tabletter, kapsler og i gelform. Gelen kan brukes til lokal behandling ved forstuing eller forstrekning og smøres direkte på det smertefulle området.

Ikke alle kan bruke Ibux. Er du i tvil, kan du få god hjelp på apoteket til å velge riktig smertestillende produkt.

Ibux^® kapsler/tabletter (ibuprofen). Reseptfritt legemiddel. Voksne og barn over 6 år: Til korttidsbehandling av milde til moderate smerter som muskel og leddsmerter, hodepine, menstruasjonssmerter og tannpine. Febernedsettende f.eks ved forkjølelse og influensa. Ved høy feber må lege kontaktes. Skal ikke brukes av personer med magesår, eller dersom acetylsalisylsyre, ibuprofen eller andre smertestillende og febernedsettende legemidler har forårsaket astma eller allergiske reaksjoner. Skal ikke brukes av gravide i de siste 3 månedene av svangerskapet. Til barn og gravide etter avtale med lege. Kontakt lege etter 3 dager med feber og 5 dager med smerter hvis plagene blir verre eller ikke blir bedre. Les pakningsvedlegget nøye før bruk.

Ibux^® gel (ibuprofen). Reseptfritt legemiddel. Voksne og barn over 12 år: Til korttidsbehandling av milde til moderate smerter ved forstuing eller forstrekning. Skal ikke brukes på slimhinner, i øyne eller på skadet hud. Ved langvarig smerte bør lege kontaktes. Skal ikke brukes av personer ved overfølsomhet for ibuprofen, acetylsalisylsyre eller andre smertestillende og febernedsettende legemidler. Skal ikke brukes av gravide i de siste 3 månedene av svangerskapet. Rådfør deg med lege før bruk dersom du er gravid eller ammer. Ved langvarig smerte bør lege kontaktes. Les pakningsvedlegget nøye før bruk.

Du kan lese mer om Ibux her: ibux.no/om-ibux/