Smerter
Smerteopplevelsen avhenger ikke bare av den smerteutløsende årsak, altså den faktiske eller potensielle vevsødeleggelse, men også av egenskaper ved personen som oppfatter smerten. Smerteopplevelsen er et resultat av det som utløser smerten, psykiske faktorer, sosiale faktorer, tidligere opplevelser og eksistensielle faktorer. Smerte er alltid subjektiv, det er personen selv som vet om noe gjør vondt eller ikke.
Innholdsfortegnelse
Ulike typer smerter
Det finnes mange ulike typer og årsaker til smerte. Nedenfor vil du kunne lese om noen av smertetypene og de vanligste årsakene til smerten.
Smerte er et symptom som følge av reell eller potensiell sykdom, og kan deles inn i nociseptive, nevropatiske, psykogene og idiopatiske smerter.
- Nociseptiv smerte er smerte som oppstår i forbindelse med skade eller truende skade.
- Nevropatisk smerte er smerte som oppstår på grunn av skade i nerver eller hjernen.
- Psykogen smerte er smerte som har psykiske årsaker
- IUdiopatisk smerte er smerte hvor årsaken er ukjent. Det kan være vanskelig å selv identifisere hvor smerten kommer fra, men med en god beskrivelse av smerten kan en lege hjelpe med å finne årsaken.
Smerte kan videre deles inn i to typer smerte som defineres ut fra bakgrunnen for smerten og smertens varighet.
Akutte smerter
Akutte smerter oppstår ved skade eller sykdom og er hensiktsmessige smerter som har til hensikt å beskytte oss mot ytterligere skade som for eksempel ved kutt, brudd, sår eller slag. Akutte smerter kan ofte kreve utredning og behandling og smertene forsvinner ofte raskt når skaden er helet eller sykdommen behandlet.
Kroniske smerter
Kroniske smerter er smerter som varer over lengre tid og som typisk ses i forbindelse med vevsskader i bevegelsesapparatet, f.eks. slitasjegikt eller etter skulder-, kne- eller ryggoperasjoner og andre operasjoner.
Muskelsmerter
Det er ikke uvanlig å oppleve muskelsmerter fra tid til annen, og ved riktige grep kan de ofte både lindres og behandles.
Smertene kan skyldes både psykiske og fysiske faktorer.
Psykisk stress kan bl.a. føre til at musklene strammer seg og blir mer følsomme for smerter. Nakkesmerter er et typisk eksempel på dette. Ved psykiske påkjenninger, eller ved stress og belastninger i hverdagen, er det vanlig at vi strammer musklene i nakken og heiser skuldrene.
En stadig gjentagelse av dette vil etter hvert føre til en irritasjon i musklene og de blir støle og ømme. Dette er det samme som man kan kjenne andre steder på kroppen ved overbelastning av muskelgrupper, men ved smerter i nakkemuskler er det ikke like lett å se sammenhengen med overbelastning, som f.eks. ved stølhet etter en lang løpetur.
Løpe- og styrketrening vil være typiske eksempler på fysiske årsaker til overbelastning. Fall og mindre skader som strekk eller forstuing er andre eksempler. Tilpasset styrke- og kondisjonstrening kan ofte forebygge muskelsmerter og er et viktig tiltak.
Heldigvis går mange muskelplager over i løpet av noen få dager, og i korte perioder kan også reseptfrie smertestillende brukes for lindre de verste plagene. Det er viktig å merke seg at ved sterke, utbredte eller langvarige muskelsmerter, skal man rådføre seg med lege for å avklare årsaken og finne riktig behandling.
Ulike typer muskelsmerter
Muskelsmerter kan oppstå av ulike årsaker, og kan være kortvarige eller langvarige. Muskelsmerter kan være plagsomme og medføre begrensninger i hverdagen, i tillegg til at det kan føre til ytterligere langsiktige plager, og kroniske smerter. Ved langvarige og kroniske plager skal lege alltid kontaktes.
Leddsmerter
Leddsmerter forekommer oftest i fingre, knær, hofter, ankler og skuldre. Smerten er ofte ledsaget av varme og hevelse omkring leddet, samt stivhet og bevegelsesvansker, særlig om morgenen. Leddene våre er i konstant bevegelse og er utsatt for slitasje og trykk hver eneste dag. Smertene kan være vedvarende eller forbigående. Ved kroniske smerter eller akutt betennelse i et eller flere ledd bør man kontakte lege.
Leddsmerter symptomer
Leddsmerter kan inkludere følgesymptomer rundt leddet som:
- Hevelse
- Rødhet
- Varmeøkning
- Nedsatt bevegelighet
Personer med leddsmerter kan bli rammet av ett eller flere av følgesymptomene, og intensiteten av smerteopplevelsen er svært individuell samtidig som at det avhenger av årsaken til leddsmertene.
Årsaker til leddsmerter
Leddsmerter kan ha en rekke ulike årsaker – her er de vanligste årsakene til smerter i leddene:
Skader
Skader kan gi smerte og hevelse forårsaket av blødning i leddet eller en forbigående betennelsesreaksjon.
Leddgikt
Leddgikt er en kronisk betennelsessykdom som særlig angriper små ledd i hender og føtter. Starter oftest snikende i de små leddene, men etterhvert kan også større ledd bli angrepet.
Artose
Artrose oppstår som regel i kne, ankel eller hofte hos eldre og kan føre til nedsatt bevegelighet. Smerten er oftest verst i det man begynner å bevege seg.
Urinsyregikt
Urinsyregikt er en leddbetennelse som oftest er lokalisert i stortåens grunnledd, men kan også forekomme i andre ledd. Kan gi store smerter, hevelse og rødhet, og huden kan skalle av dager eller uker etter anfallet.
Leddbetennelse etter annen sykdom
Leddbetennelse etter annen sykdom kan komme etter infeksjon i urinveier eller i tarmen, ofte i kneleddet. Kan gi økt temperatur lokalt, hevelse, rødhet, smerte og nedsatt bevegelighet.
Ryggsmerter
Lave ryggsmerter, eller korsryggsmerter, er en av de vanligste grunnene til at nordmenn oppsøker legen.
Årsaker til leddsmerter
Leddsmerter kan bl.a. være forårsaket av:
- Overstrekk/vridning
- Overbelastning
- Tunge løft
- Muskelslitasje forårsaket av langvarig ensidig belastende arbeid
Korsryggsmerter er smerter i nedre del av ryggen. Smertene kan være kronisk, definert ved varighet på over 12 uker, eller oppstå akutt, med en varighet på under 4 uker.
Slik behandler du smerter i korsryggen
De aller fleste har opplevd smerter i korsryggen. Faktisk opplever ca. 60-70 % av befolkningen slike ryggsmerter en eller flere ganger i løpet av livet, enten det oppstår akutt eller som følge av muskelslitasje over tid.
Hvordan bli kvitt smerter i korsryggen? Avhengig av årsaken til smertene i korsryggen, kan disse tipsene kanskje bidra til at smertene lindres:
Unngå langvarig sengeleie
I den akutte fasen kan det være gunstig å ta det med ro, men sengeleie bør unngås. 1-2 dager anbefales som absolutt maksimum i forbindelse med de mest intense smertene, da sengeleie bidrar til å svekke muskulaturen og forsinke tilheling.
Aktivitet og trening
Smerter i korsryggen bør i de fleste tilfeller behandles med aktivitet. Så snart de akutte plagene er over, bør normale aktiviteter gjenopptas til tross for at det fortsatt kan gjøre litt vondt. Smertene er i så fall et tegn på at den skadede delen av ryggen blir brukt, noe som er viktig for å forhindre at den stivner – jo tidligere du kommer i aktivitet, jo raskere blir du frisk. Trening er viktig når de akutte plagene er over, da treningen gir bedre blodgjennomstrømning i muskler og sener, og dermed bedrer reparasjonsevnen.
Smertestillende
Smertestillende kan tas i bruk for korttidsbehandling av smerter i korsryggen for å lindre smertene – både i den akutte fasen og i senere perioder med mer smerter. Kontakt lege etter 5 dager med smerte dersom plagene blir verre eller ikke blir bedre.
Leggsmerter
Leggsmerter kan skyldes forandringer lokalt i kneet, eller stamme fra nedre delen av ryggen. Det kan også skyldes en skade eller betennelse i en muskel, sene eller knokkel, eller være symptomer fra overflatiske eller dype kar.
Symptomer på tilstander i leggen
Tilstander i leggen kan arte seg på ulike måter. Avhengig av årsaken, kan smerter i leggen ledsages av:
- Stivhet
- Nedsatt funksjon
- Hevelse
Årsaker til smerter i leggen
Leggsmerter kan ha flere årsaker, og kan oppstå enten akutt eller komme over lenger tid. Det kan skyldes voksesmerter (barn), rastløse bein og sirkulasjonsforstyrrelser (ofte eldre voksne), at det er en ubalanse av enkelte mineraler og salter i kroppen eller feilbelastning/overanstrengelser, enten på arbeidsplassen eller i treningssammenheng.
Smerter i leggen kan oppstå av ulike årsaker. Her er noen av de vanligste årsakene:
- Akutte skader
- Overbelastningsskade
- Ryggskader
Akutte leggskader forekommer hyppig i forbindelse med idretter som inkluderer aktiviteter som sprint og hopp, særlig tennis, fotball og basketball. Slike akutte skader kan inkludere muskelavrivning i leggen, og kan være svært smertefullt.
Overbelastningsskader som skyldes ensidig og langvarig belastning kan også føre til betennelse, og kan forebygges ved å tilpasse aktiviteten. Smerter i legg kan også oppstå som resultat av skader andre steder, som eksempelvis ryggen. Det er ikke uvanlig at leggsmerter kan stamme fra nedre del av ryggen.
Menstruasjonssmerter
Menstruasjonssmerter skyldes at livmoren trekker seg sammen og dette kan gi ulike former for smerter og ubehag avhengig av individet. Her er typiske symptomer som ledsager menstruasjonssmerter og tips til lindring av smertene.
Smertefull menstruasjon kalles dysmenore, og tilstanden kan inndeles i primær – som starter like etter puberteten, eller sekundær – som starter senere og skyldes en underliggende tilstand. Ved primær dysmenore starter smertene vanligvis få timer før menstruasjonsblødningen, og varer i en til to dager.
Symptomer ved menstruasjonssmerter
Menstruasjonssmerter oppleves svært ulikt fra person til person. Noen har så store smerter at det går utover livskvaliteten – andre har minimalt med smerter. Typiske menstruasjonssmerter er krampesmerter i midtre eller nedre del av mage og smerter i korsryggen. Menstruasjonssmerter kan i tillegg ledsages av:
- Kvalme/oppkast
- Hodepine
- Ørhet
Lignende smerter på andre tidspunkt enn menstruasjonen, smerter under sex eller blødning etter sex kan være symptomer på andre tilstander, og bør undersøkes av lege.
Behandling av smerter i underlivet
Behandling av smerter i underlivet avhenger av årsaken til smertene. Ved letter til moderate smerter kan smertestillende legemidler være til god hjelp. En varmepute/varmeflaske på magen eller et varmt bad kan også være lindrende. Fastlegen din kan hjelpe deg med å finne riktig behandlingsmetode.
Smerter ved forstuing av ankelen
Det er fort gjort å forstue ankelen, et lite feiltrinn kan være nok. Her er tips og råd om hva du selv kan gjøre når uhellet er ute.
Tegn på at ankelen er forstuet
Hvis du har forstuet foten, kan du oppleve at ankelen er smertefull og hoven og at den føles varm når du tar på den. Det kan også være vondt å stå på foten og bevege den.
Typiske, og oftest helt ufarlige symptomer ved en forstuing er:
- Smerte
- Hevelse
- Varme
- Nedsatt bevegelighet
Merket du et rykk eller følelsen av at noe revnet da det skjedde, kan det bety at ett eller flere leddbånd er revet av. Dette er den mest alvorlige formen for forstuing, og du bør ta kontakt med lege.
Behandling av forstuet fot
Førstehjelp
I den akutte fasen av skaden er det førstehjelp som gjelder. Følg da RICE-prinsippet, som går ut på å dempe hevelse og redusere smerte
- Rest: Avlast foten/hold den i ro
- Ice: Avkjøl ankelen/foten
- Compression: Bruk elastisk bandasje for kompresjon
- Elevation: Hold foten hevet.
Etter den akutte fasen er det viktig å tilpasse belastningen på foten som er forstuet, for å unngå nye overtråkk. Tidlig tilpasset belastning beskytter ankelen mot nye skader. Milde forstuinger blir gjerne bra igjen etter én til to uker, mens kraftige forstuinger kan ta opptil seks uker eller mer.
Smertestillende og betennelsesdempende
Lokal behandling:
Ved milde til moderate smerter i forbindelse med forstuing kan lokal korttidsbehandling med en smertestillende gel være et godt alternativ.
Annen legemiddelbehandling:
Det kan være lurt å ta betennelsesdempende legemidler i tablettform i en kort periode på tre-fire dager. Disse reseptfrie legemidlene reduserer både hevelsen og smerter, men man skal være obs på at langvarig bruk kan irritere magen eller i verste fall gi magesår
Smerter ved forstrekning
Forstrekning er overriving eller overstrekking av muskel- eller senefibrer ved forserte eller uhensiktsmessige bevegelser. Forstrekning fremkaller smerter og nedsatt bevegelighet og er en vanlig årsak til smertefulle tilstander i armer og ben og i ryggen, for eksempel i korsryggen.
Tilstanden behandles vanligvis med ro, avlastning og eventuelt fysioterapi. Ved milde til moderate smerter ved forstrekning kan lokal korttidsbehandling med en smertestillende gel være et godt alternativ.
Tannsmerter
Alle som har hatt tannpine vet hvor vondt det kan være. Her er de vanligste årsakene til tannsmerter, og hvordan smertene kan behandles.
Årsaker til tannsmerter
Det finnes en rekke årsaker til tannsmerter; noen mer alvorlige enn andre. Vondt i tennene kan bl.a. skyldes betennelse i en tann (pulpitt), tannbyll eller bihulebetennelse, men hovedårsaken til tannpine hos de fleste er tannråte, også kjent som hull i tennene eller karies.
Hull i tennene
Hull i tennene er hovedårsaken til tannsmerter hos de aller fleste barn og voksne, og det hele starter med bakterier i munnen som trives på sukker og stivelse fra mat og drikke. Synlige tegn på hull er flekker på overflaten av tennene, i tillegg til symptomer som smerte eller ising når du spiser noe søtt, kaldt eller varmt.
Behandling av tannsmerter
Tannsmerter som oppstår på grunn av tannråte må som regel behandles hos tannlege, men før man kommer så langt kan egenbehandling som førstehjelp lindre. Ved lette til moderate smerter i tennene kan reseptfrie smertestillende og betennelsesdempende legemidler være til god hjelp.
Behandling
Det er ikke alltid så enkelt å vite hvordan man skal behandle ulike typer smerter. Det er viktig å finne den rette behandlingen for smerten du opplever; om det er fysikalsk behandling, trening eller behandling med et smertestillende legemiddel som er best egnet. Dette vil avhenge av hva smerten skyldes. Kontakt legen din eller apoteket for å avklare hva som er best i ditt tilfelle.
Dersom det beste alternativet for deg er behandling med legemidler finnes det flere alternativer:
Systemisk behandling
Dette er tabletter som inneholder virkestoffet ibuprofen som du kan ta for å lindre smerten. Disse kan brukes av voksne og barn over 20 kg (6 år) til korttidsbehandling av milde til moderate smerter, som f.eks. hodepine, menstruasjonssmerter, tannpine, muskelsmerter og leddsmerter, og ved feber, f.eks. ved forkjølelse og influensa. Ved høy feber må lege kontaktes.
Lokal behandling
Du har også muligheten for å lindre smerten med lokal behandling med Ibux gel som skal smøres inn i huden der du har vondt. Gelen inneholder virkestoffet ibuprofen og virker smertestillende og betennelsesdempende, noe som trolig skyldes at dannelsen av smertefremkallende stoffer (prostaglandiner) hemmes.
Gelen som heter Ibux gel med mentol inneholder i tillegg hjelpestoffet levomentol, som gir en kjølende følelse på huden som også kan kjennes smertelindrende.
Gelen brukes til voksne og barn over 12 år som korttidsbehandling av milde til moderate smerter ved forstuing eller forstrekning.
Kontakt lege hvis plagene blir verre eller ikke blir bedre etter 7 dager.
Dersom smertene ikke gir seg, eller er stadig tilbakevendende, bør du henvende deg til din fastlege for oppfølging og veiledning.
Lenker og kilder
- https://www.felleskatalogen.no/medisin/pasienter/pil-ibux-karo-pharma-559955
- https://www.felleskatalogen.no/medisin/pasienter/pas-ibux-gel-karo-pharma-559956
- https://nhi.no/sykdommer/kirurgi/behandlingar/smerte-hva-er-det/
- https://nhi.no/symptomer/muskelskjelett/leddsmerte-i-flere-ledd-veiviser
- https://nhi.no/symptomer/muskelskjelett/leddsmerte-i-ett-ledd-veiviser
- https://nhi.no/sykdommer/muskelskjelett/rygg-nakke-bryst/nakken-muskelsmerter/
- https://nhi.no/symptomer/muskelskjelett/nakkesmerter-veiviser/?page=4
- https://nhi.no/trening/aktivitet-og-helse/idrettsskader/muskel-og-strekkskader/
- https://sml.snl.no/idrettsskade
- https://nhi.no/symptomer/muskelskjelett/korsryggsmerter-veiviser
- https://nhi.no/sykdommer/muskelskjelett/rygg-nakke-bryst/korsryggsmerter-akutt
- https://nhi.no/sykdommer/muskelskjelett/rygg-nakke-bryst/korsryggsmerter-vedvarende
- https://nhi.no/symptomer/muskelskjelett/leggsmerter-veiviser/?page=1
- https://nhi.no/kroppen-var/kropp/menstruasjonssmerter
- https://nhi.no/forstehjelp/munn-og-fordoyelse/tannpine/
- https://nhi.no/sykdommer/magetarm/tannhelse/pulpitt-tannrotsbetennelse/
- https://nhi.no/sykdommer/magetarm/tannhelse/tannbyll/
- https://www.helsenorge.no/sykdom/muskel-og-skjelett/ryggsmerter/
- https://www.helsenorge.no/sykdom/forstehjelp-og-skader/forstuet-ankel/
- https://www.helsenorge.no/sykdom/underliv/menstruasjon-og-smerter
- https://helsenorge.no/forstehjelp-og-skader/forstuet-ankel
- https://sml.snl.no/forstrekning
- https://www.tannlegeforeningen.no/fag-og-politikk/folkehelse/sukker-og-kosthold.html
- https://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/infeksjon/bihulebetennelse
- https://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/leggkramper-behandling-og-forebygging
